|
Trimming av cocker spaniel
- Innledning
- Valper
- Redskaper
- Trimming
- Hode og ører
- Hals og skuldre
- Sider
- Forbein og faner
- Bakbein og skjørt
- Hale
- Poter
- Avslutning
Cockerens fine pels er en fryd for øyet, vel å merke hvis den er velpleid.
Cockeren røyter hele tiden, hver dag mister den litt hår, og hvis man ikke
selv fjerner løse hår fra hunden må man fjerne dem fra gulvtepper og møbler.
Det letter altså rengjøringen hvis man daglig børster og kjemmer igjennom
pelsen på hunden. Det gjøres på 5-10 minutter, og det kan man vel ofre på
sin hunds velbefinnende.
Valper kan være forsynt med en stor ullpels som felles når valpen blir
8-12 måneder gammel. Det kan være fristende å prøve og pynte på sin valps
utseende ved å klippe litt i valpepelsen, men det må det advares kraftig
imot. Selv om valpen ligner en "miniafghaner" så VENT med å fjerne
valpeullen til den er løs og kan fjernes med kam og fingre. Å klippe i en
valpepels kan ødelegge den på livstid.
1) Man kan klippe potene, halen og under ørene så øregangen
er fri for hår, 2), men ellers må man nøye seg med å bruke kam og fingre og
smøre seg med tålmodighet.
Den tykke pelsen skal kjemmes igjennom helt inn til
skinnet så alt sammenfiltret hår fjernes, dette gjelder også for ørene. Hold
fast i skinnet og trekk kammen igjennom mens den ligger nesten flatt mot skinnet
3).

Man skal nesten mer trekke enn kjemme. Det er overraskende hvor mye hår
som slipper.
Et bord som står støtt og har en ru overflate slik at hunden ikke glir, en
grovtannet kam til ører, geheng og faner og en fintannet kam, evt. en
underullskam (ikke en trimmekniv som er skarp og skjærer hårene over), en stålbørste/karde, en alminnelig børste,
nuppede fingertupper eller en gummihanske til plukking av hår, en
effileringssaks og en alminnelig saks, en klotang og evt. en klippemaskin med
skjær nummer 10.
.
Den første betingelsen for et godt resultat er at hunden er godt gjennombørstet/kjemmet
før man begynner den endelige trimmingen. Det er umulig å trimme og klippe i
en ustelt og filtret pels. Hunden skal virkelig være godt utkjemmet over det
hele, husk spesielt under og bak ørene, i armhulene, i lysken og på innsiden
av lårene.
Å trimme vil si å fjerne døde og løse hår fra den levende pelsen med
fingrene og kam, og når dette er gjort, å forme den levende pelsen
forsiktig så hunden tar seg best mulig ut. Det er forkastelig å begynne
med saksen før fingrene og kammen har gjort deres arbeid. Det er som å
luke et urtebed med gressklipper. Kammen skal gli på skrå gjennom
pelsen, og de hårene som samler seg skal man la bli sittende. De virker
som "motbrems" og medvirker til at man får med enda mer døde hår.
Der hvor pelsen er matt, f.eks. på hodet og lårene skal man nappe
iherdig med tommel og pekefinger. Det er også effektivt å
"krafse" med fingerspissene (ikke med neglene) nedover ryggen og
sidene på hunden når den sitter. Bruk begge hender i jevne tak.
Alt overflødig hår over issen plukkes av. Man skubber det myke håret
opp, holder igjen med den ene hånden og plukker av ganske små dotter av
gangen så det ikke gjør vondt 5).

Ørene plukkes eller effileres på den
øverste tredjedelen så den karakteristiske lave ansetningen understrekes
6).
Resten av øret kjemmes grundig til alle løse hår er vekk. Hårene
rundt om øregangen klippes så øregangen får luft 7). 
Små strittehår
på snuten fjernes med fingrene, så stoppet markeres. Følehårene må
ikke plukkes, det gjør vondt. De blir sittende eller klippes av.
Plukk ned over nakken og skuldrene. Følg hele tiden pelsens naturlige
fall, det er den beste rette4snoren. Foran på strupen og ned til
brystbenet effileres eller klippes med maskin (skjærehode nr. 10). Barder
på underkjeven klippes med saks eller maskin. Strupe og hals skal se
glatt og tørr ut. Deretter holdes hodet opp og ørene tilbake. Fra roten
av ørene bed til adamseplet står håret som i en kam (8).

Effiler bort så
øret kan falle helt inntil halsen og kinnet og understreke hodets
edelhet.
De fleste cockere har en overflod av hår nedover sidene (9).

Børst dem
nedover med stålbørsten og plukk det overflødige vekk Vær forsiktig da
huden er følsom i dette området. Håret plukkes
til en linje fra albuen til midten av låret (10).

Albuen skal være nærmest
usynlig.
Det er en vanlig begynnerfeil å klippe fanen av opp til hælknuten slik
at den stopper 3-4 cm over gulvet. Fanen skal stå på gulvet, ellers
kommer potene til å virke store og håndleddene for svake (11).

Fanene
kjemmes og plukkes slik at de blir tynne og fine. Hvis de er for kraftige,
kan man effilere forsiktig på innsiden. Utvendig effileres kun hvis
pelsen stritter ut slik at det ser ut som om hunden har løse albuer (12).

En gang imellom kan man stusse fanenes lengde. Hold forbenet vannrett slik
at fanen henger ned og stuss med vanlig saks slik at den blir lengst ved
albuen og litt kortere ved poten (13).

Hårene foran på låret formes med saks slik at rett knevinkel
understrekes (14).

Effiler bort strihår i området like under halen i en
trekant fra anus og ned til det skjørtet begynner, slik at hunden ikke
ser for lang ut (15).
 
Skjørtet kjemmes og alt som faller innover skal
sitte igjen, mens det som stikker ut, skal effileres vekk. Hælene skal være
korte og tykke, så ikke klipp for tett (16). Er hunden litt trang bak,
klippes hælene litt tett på innersiden mens man lar rikelig hår være
igjen utvendig. Er hunden hjulbent, gjør man omvendt (17).

Halen klippes på undersiden og langs kanten, ikke på oversiden (18).

Er
halen litt for kort, kan man gi den nesten samme tykkelse hele veien, ler
rikelig hår sitte igjen på spissen og trimmer nokså tett ved haleroten
bak på krysset. Er halen litt for lang, gjør man den tykkere ved roten
og stusser spissen så tett som mulig.
Potene skal være runde som kattepoter. Det oppnås lettest hos hunder med
rikelig pels. Man klipper med vanlig saks potenes underside så tett som
mulig og fjerner eventuelle filtklumper. (19).

Man skal ikke klippe mellom
tredeputene fordi dette kan medføre eksem når tredeputene gnir mot
hverandre. Deretter klippes langs potens kant. Hårene mellom tærne
skubbes opp og effileres, men ikke for tett. Klipp ikke opp mellom tærne
slik at de ligner sjøstjerner. Finpuss med vanlig saks.
Til slutt børstes hunden igjennom for å få pelsens glans frem. Studér
så verket med skarpe øyne slik at småfeil kan oppdages og rettes. Er
hunden litt for kort, "flyttes" brystbenet litt lenger ned med
hjelp av effileringssaks slik at halsen ser lengre ut. Er hunden litt for
lang, trimmer man nokså tett foran skuldrene ved brystbenet og passer på
at skjørtet ikke stritter ut bak. Skjørtet må i så fall tynnes ut slik
at hunden ser kortere ut (20).

Har hunden en stor og lang pels selv etter
at den er trimmet, kan man forsiktig korte den med effileringssaksen. Å
plukke fastsittende levende hår er vondt.
Skal hunden trimmes til utstilling, må man gå i gang i god tid. Trim
hunden igjennom ca 4 uker før utstillingen slik at eventuelle feil når
å vokse ut igjen. Bruk resten av tiden til å holde pelsen ved like. Er
man begynt i god tid, får pelsen tid til å sette seg og virke naturlig,
så man ikke møter med en hund som ser overtrimmet og forklippet ut.
Tekst: Helge Larsen. Tegninger:LSN. Oversatt fra dansk.
|