HJEM  AKTIVITETER  E-POST  GJESTEBOK  HUNDEBØKER  HUNDER  LENKER  NYHETER  PELSSTELL  RESULTATER  VALPER

En spaniel er en såkalt "støtende fuglehund", dvs. at når hunden finner viltet, skal den få viltet til å fly opp. Under jakt skal hunden nøye søke gjennom terrenget foran og til siden for føreren, og hunden bør kunne dirigeres av føreren. Søket skal tilpasses vind og viltningsforhold. Når viltet reises, må jegeren passe på at avstanden mellom hund og jeger ikke er lenger enn 25 - 35 meter (haglas rekkevidde). Hunden skal ikke forfølge vilt som reises.

De fleste spaniels elsker å gå med nesen i bakken på jakt etter nye og spennende dufter og er derfor også ypperlige sporhunder. Spanielen har utmerket luktesans, god konsentrasjonsevne og stor utholdenhet i sporarbeidet.

Å trene spor er flott sysselsetting og kjempegøy, både for hund og fører. Når hunden går spor, får den brukt hele seg, den får utløp for sin arbeidslyst og den blir sliten både i sinn og skinn. Spor er også en rimelig og sosial hobby. Det du trenger til hunden, er en lang line og et bredt halsbånd eller en spesiell sele. Dersom du bruker halsebånd, må du huske at dette spesielle halsebåndet kun skal brukes til, og dermed assosieres med, sporgåing. (Når halsebåndet eller sporselen kommer på, vet hunden at nå skal vi gå spor). Det er også lurt å trene litt lydighet med hunden slik at du har en viss kontroll både ved sporstart og dersom det skulle oppstå situasjoner underveis. Dette er kanskje mest viktig ved blodspor, spesielt hvis man skal få hunden godkjent som ettersøkshund og skal delta i praktisk ettersøk. Men man behøver ikke ha en lydig hund for å ha det gøy med spor. Hunden føres hele tiden i line, og treningen kan foregå hele året, også når det er båndtvang.

Ulike former for spor: Ved brukshundspor følger hunden et menneskespor og skal underveis finne noen pinner som føreren har lagt ut. Vi fikk interesse for spor ved at vi var med på brukshundkurs i Bardu i 1998. Det var ikke mange spaniels med på kurset. De få som deltok, gjorde det imidlertid svært bra, så denne grenen av sporarbeidet passer også ypperlig for spaniels. Ved  blodspor/viltspor er sporene minst 600 meter lange. De legges ved at en person fordeler ca. 1/3 liter storfeblod jevnt utover sporet ved hjelp av en flaske eller en stokk med en svamp festet i enden. Sporet har fire rette vinkler (avhopp) og to opphold (her er det ikke blod i sporet i ca. 10 meter). Et av oppholdene skal være i forbindelse med en vinkel.  I enden av sporet (ved sporslutt) legges en del av et hjortevilt, vanligvis en klov. Hunden må føres i en minst 5 meter lang line, gjerne lenger. Sporet skal gås når det er minst 12 timer gammelt.

Blodsporprøver arrangeres over hele landet. Fullstendige regler og terminliste over prøver finner du på hjemmesiden til Norsk Kennel Klub. For å kunne starte på blodsporprøve, må hunden din være ID-merket. Hunden kan tildeles 1. premie (eventuelt med hederspremie), 2. premie, 3. premie eller 0 premie.

Slik starter du treningen: Storfeblod kan bestilles i de fleste matbutikker, og fås frosset i 1 liters dunker. Jeg pleier å tine blodet, fordele det på tre og fryse det ned igjen. På den måten har jeg alltid klart en passende mengde til å legge et treningsspor. Jeg fyller 1/3 liter blod i en tom, ren ketchupflaske, da er det lett å dryppe ut en passende mengde når sporet legges

I starten legges et kort spor, kanskje 30 - 50 meter (evt. kortere alt etter hvor gammel hunden er og om den er vant til å følge spor). Hver gang du setter ned venstre fot, slipper du ned noen dråper blod. For en utrenet hund, bruker man mer blod og kortere avstand, etter hvert skal 1/3 liter rekke til et 600 meter langt spor. Ved alle typer spor, er det viktig å tenke hvordan man har vinden. Pass på at du ikke legger sporet slik at du får motvind. I starten av sporet og der viltdelen ligger (sporslutt), lager du et stort oppspark og bruker ekstra med blod her. I tillegg til kloven kan du legge noe annet som hunden er svært glad i, for eksempel mat eller en leke. Gå tilbake i en stor bue utenom sporet. Vent 4 - 6 timer for en utrenet hund (for en trenet hund skal blodsporet ligge minst 12 timer), ta med deg hunden, sett på lina like før sporstart og la den få bruke den tiden den trenger til å utforske sporet. La hunden få jobbe i fred, og husk: det er hunden, ikke du, som skal gå sporet!   All sportrening må være positivt, og det skal være "julekvelden" å finne sporslutt, så gi hunden den ros og kos den fortjener.

Les mer om sportrening i artikkelen nedenfor.

Godkjent ettersøkshund: For å jakte lovlig på elg, hjort og rådyr, må jegeren før jakten starter ha skriftlig avtale med en godkjent ettersøkshund. For å bli godkjent ettersøkshund må hunden minst ha 2. premie på blodsporprøve og minst 7 poeng (godkjent) på fersksporprøve. På en fersksporprøve sporer hunden et friskt, uskadet hjortevilt i minst en halv time.
Pia ble godkjent ettersøkshund høsten 1999, i likhet med mange andre spaniels over hele landet. Vi hadde ikke trent blodspor så mange ganger før prøven, men hun klarte den ved andre forsøk. Jeg var litt spent på hvordan hun ville klare å spore et ferskt elgspor, noe hun aldri hadde gjort tidligere, men det "gikk så det suste" gjennom skogen. Kjempespennende både for hund og fører!

 Slik trener du ettersøkshunden

(Artikkelen er hentet fra tidsskriftet "JEGER, hund & våpen" nr. 9/97)

Tekst: Kåre Vidar Pedersen

De fleste hunder, uansett rase, er mulig å trene opp til godkjente ettersøkshunder med litt innsats fra deg som hundeeier og jeger. Stikkordene er tid, tålmodighet og litt grunnleggende kunnskap om hunder.


I vår stressede tidsalder med høye krav til effektivitet og resultater, velger en del jegere å kjøpe en hund som er jaktdressert. Dette kan være en grei løsning for mange fordi de slipper unna valpeperiodens mange sorger og problemer og får en mer eller mindre ferdig jakthund som fungerer.
Men etter mitt skjønn går de samtidig glipp av en svært interessant periode i hundens liv. Når valpen er sju-åtte uker gammel begynner en viktig periode i dens utvikling. Særlig gjelder dette sosialiseringsprosessen overfor mennesker generelt og eier spesielt.

Grunnleggende tillitsforhold
Siden hunden er et flokkdyr, må det være en leder for flokken. Som hundeeier og fører, ikke minst i ettersøkssammenheng, bør dette naturligvis være jegeren som skal benytte den. Ved å bruke mye tid på valpen, samtidig som du gir den omsorg og kjærlighet, pleie og mosjon, mat og konsekvent oppdragelse, kan du etablere en naturlig rangordning på et tidlig tidspunkt.
Alt er så mye enklere når hunden har akseptert sin sosiale rang i flokken, med deg som ubestridt leder. Johan B. Steen fortalte en gang at han brukte følgende metode for å få valpen til å underkaste seg: Da han kom hjem med valpen første gang, løftet han den opp etter nakkeskinnet og lot den henge til den ble rolig (tispemetoden). Deretter la han den på ryggen i fanget og kjælte med den. Hvis valpen nå slikket ham i ansiktet, så var alt i orden og rangordningen som leder befestet.
Deretter er det om å gjøre å bruke hundens syn og hørsel, sammen med dens instinkt og atferd i den videre påvirkning, kontakt og dressur. Ikke tillegg hunden menneskelige evner, gå heller ut fra at den er dum når du jobber med den.
Ved å bruke så mye tid i valpeperioden, innarbeider du et grunnleggende tillitsforhold til hunden som siden vil prege hele dens voksne liv. Denne muligheten går du glipp av når du kjøper en voksen hund.

Begynn tidlig med trening
Hvis du kjøper hunden som valp, kan du til fulle utnytte den perioden hunden er enklest å påvirke, og lære ønsket atferd. Ikke minst i forbindelse med sportrening er det fordelaktig å begynne tidlig.
Allerede to-tre måneder gamle begynner de fleste valper å interessere seg for spor. Og da er det fint å komme i gang med korte, lette spor som legges på plenen utenfor huset. Til å begynne med er det nok med noen meter, men husk at det er veldig viktig at hunden får masse ros og finner belønning i form av en godbit ved sporslutt.
Noen hundeeiere bruker i begynnelsen fôrslep når de legger selve sporet og fôrskålen med mat som belønning. Bedre motivasjonsfaktor er det sikkert vanskelig å finne! Men etter hvert kan det være fordelaktig å gå over til andre former for belønning da fôring også er velegnet i andre dressursammenhenger (ikke minst innkalling).
Ikke legg for lange spor til å begynne med; ti meter er mer enn nok de første gangene, og det er ingen grunn til å vente med å la valpen gå sporet. Når valpen mister sporet, må den hjelpes slik at den finner det igjen. Forsøk å føre valpen slik at den naturlig vil sirkle rundt og tilbake på sporet igjen.
Kanskje det vil være nødvendig å slå flere sirkler, men når hunden finner igjen sporet så forsøk å hjelpe til minst mulig ved å holde den igjen, eller å dra i linen. Valpen bør føle at den har funnet igjen sporet selv, og da skal det ikke skorte på ros.
På den måten lærer den forhåpentlig etter hvert å utrede tapet når den mister et vanskelig spor. Dette har også stor betydning når du har kommet så langt i sportreningen at dere skal begynne med vinkler på sporet og strekninger uten blod.

Øk sporlengden etter hvert
Ved all sporlegging må du merke løypa slik at du er helt sikker på hvor den går. Til og begynne med brukes tettere med blodmerker i sporet, gjerne fire-fem drypp for hver meter. Men etter hvert økes avstanden mellom blodmerkene og lengden på sporet. Når hunden er et halvt år gammel, bør sporlengden være økt til 300-400 meter og blodmengden vesentlig redusert. Samtidig økes tiden mellom sporlegging og trening suksessivt.
Den første tiden kan valpen godt gå korte spor hver dag, men etter hvert som sporlengden øker, bør hyppigheten på sportreningen reduseres til to-tre ganger i uka. Når sporlengden økes og løypa blir vanskeligere, må også hunden konsentrere seg mer for å klare å følge sporet.
Særlig når dere er kommet så langt i treningen at sporet skal inneholde både avhopp (vinkler) og opphold (en strekning hvor det ikke brukes blod), blir hunden psykisk sliten.
Det å arbeide på spor er altså mentalt slitsomt for hunden og bør ikke overdrives. Det har vært påstått at 600 meter spor for en hund er like krevende som å følge en sykkel en mil!
Det er viktig å markere for hunden at du ikke er villig til å gi deg før dere i fellesskap har funnet sporslutten. Dette vil senere prege hundens innstilling til vanskelige ettersøk. Jobben skal ikke avsluttes halvveis. Derfor må du heller ikke avslutte et spor på midten på grunn av tidsnød.
Tvert imot er det nødvendig å ha god tid når dere trener spor. Avslutningen bør helst være preget av at dere begge har full kontroll. Igjen skal hunden ha en god porsjon velfortjent ros. Masse klapp og godsnakk bekrefter at den har gjort noe lederen er svært fornøyd med.
Etter hvert erstattes godbiten ved sporslutt av et rådyrbein eller en elgskank, for å markere at det er noe som skal finnes. Dermed forstår trolig hunden at jobben er ikke fullført før dette er funnet.
Husk det er dødssynd å legge et spor som avsluttes ved en veikant eller sti. Neste gang dere kommer til noe slikt, vil hunden lett tro at jobben er gjort og at dere kan avslutte! Fortsett derfor minst gode 100 meter over stier eller skogsbilveier, uansett om du sporer blodspor eller ferskspor.
Hvis det virker som om hunden går lei og ikke synes sporing er morsomt lenger, bør dere ta en god pause fra alt alvoret. Ellers kan frustrasjonen over manglende fremgang lett bli stor og sette dype spor i både unghundens vare sinn og den håpefulle eierens svinnende tålmodighet!

Sele eller halsbånd
Når sportreningen skal begynne, bærer vi valpen fram til der blodsporet begynner og setter den ned. De første gangene gjør det ingen ting om den løper løs, men etter hvert går valpen som regel for raskt på sporet, slik at den må bremses. Sporingen skal fra første stund foregå i et rolig tempo, og da er det tid for å bruke line og sele, eller bredt halsbånd.
Line og sele skal være et signal til hunden om at den skal jobbe på spor. Hvis den er ivrig og heit, blir den vanligvis roligere og konsentrert når utstyret blir satt på. Det samme utstyret skal i ettertid brukes konsekvent hver gang hunden går spor. Etter kort tid vil hunden så forbinde sporselen med sporing slik at den blir mentalt innstilt på jobben.
Store og middels store hunder går ofte bedre i sele enn med halsbånd, da de har lett for å pese når halsbåndet presser mot strupen. På små hunder derimot, er det fordelaktig å bruke et bredt halsbånd. Jo mindre hunden er, desto vanskeligere er det å finne en sporsele med god passform.
Og da kan hunden lett vri seg ut av selen under praktisk ettersøk og forsvinne ut av kontroll for føreren. Dette er selvfølgelig svært lite ønskelig, særlig i de tilfellene det sårede dyret har skader i bein, men likevel lett går unna.

Det handler om kommunikasjon
Det å lære opp en godkjent sporhund, består like mye i å få hunden til å forstå hva du som fører vil den skal gjøre (og trene den i dette), som for deg som fører å lære hundens signaler å kjenne. Alle hunder er individuelle skapninger som har sitt spesielle kroppsspråk som vi vil kunne ha stor nytte av å forstå.
Nettopp dette er også en av hovedårsakene til at det er så store fordeler med å få hunden som valp. Det er som regel enklere å forstå og jobbe med en valp og bygge gjensidige sosiale relasjoner, enn med en voksen hund som er mer satt i sitt reaksjonsmønster.
I denne forbindelsen skal du også være oppmerksom på at hundens dagsform kan variere mye. Den ene dagen går sporingen som på skinner, mens dagen etter er alt helsvart! Tenk da over hvordan din dagsform er; skinner solen fra skyfri himmel, eller er du irritert og stresset fordi sporingen kolliderer med familiære aktiviteter?
Hunder er utrolig vare for eiernes sinnsstemning og lar seg lett påvirke av det. Har du en dårlig dag, smitter det ofte over på hunden og gir seg utsalg i dårlig arbeid. Dette betyr med andre ord at det like gjerne kan være humøret ditt som er avgjørende for hvor godt hunden lykkes i sporingsarbeidet!
Glem heller ikke at det er nødvendig med kontinuitet i treningen. Det er ikke nok at hunden trenes fram til godkjenning, og at du tror hunden deretter vil fungere tilfredsstillende så lenge den lever! Legg et spor i ny og ne, og intensiver treningen hvis det virker som om hunden er i ferd med å glemme gamle kunster.
Det beste er selvfølgelig, både for deg og hunden, at dere blir brukt til realistiske ettersøk. Derved holdes ikke bare ervervede kunnskaper ved like, men samarbeidet og ettersøkskompetansen hos ekvipasjen som sådan utvikles videre.
Ikke glem at et vellykket ettersøk som regel er avhengig av at dere begge gjør en god jobb som ettersøksekvipasje. Og husk for all del at hundens luktesans er så utrolig mye bedre enn vår.
Derfor et siste avgjørende råd (som de fleste, inklusive undertegnede, synder mye mot):
STOL PÅ HUNDEN!